E-væske

E-væsken

Væsken som brukes har for det meste fire komponenter. Propylenglykol og glyserin er hygroskopiske løsningsmidler, de er tillatte tilsetningsstoffer i tobakksprodukter, tannpasta, hudkremer, legemidler og slikt, og opptrer der som fukt-holdere. Deres E-numre som godkjente tilsetningsstoffer er henholdsvis E 1520 og E 422 i Europa. Propylenglykol, (eller nyere betegnelse: 2,1 Propandiol) utgjør hoveddelen og gir synlig damp som ser ut som røyk. Den brukes i sceneteknologi for røykeffekter, og er uten videre tillatt av myndighetene for innånding av publikum. Det har også vært brukt i astmainhalatorer siden 1950-tallet. US-amerikanske FDA klassifiserer propylenglykol som GRAS = "Generally Recognized As Safe" (norsk: "generellt ansett som trygt"). Glyserinandelen er lavere og øker dampproduksjonen, mens propylenglykolen sørger for litt «riving i halsen» for å etterligne sigaretters virkning. 

Ofte er hovedbestanddelen i e-væsken propylenglykol, med en mindre andel glyserin. Videre er 6-36 promille (mg/ml) nikotin blandet inn, eller væsken kan være nikotinfri. Den fjerde komponenten er smaken, som også kan gi farge og konsistens til den ellers klare væsken. Væsken kalles ofte "e-liquid", "nicotine solution", «juice» eller «e-juice», men mange andre betegnelser er i bruk, for eksempel «e-væske» i Norge. Hva smaksdelen egentlig inneholder er oftest ikke deklarert. Det meste er nok godkjente smakstilsetninger som brukes i forskjellige matvarer og søtsaker. Det fins et hundretalls forskjellige smaksretninger. Smaker kan være smakstilsetninger som etterligninger frukt og bær, eller smaker som antydersjokolade, tobakk, iskrem, vanilje, forskjellige mynter og slikt. Renheten til de andre hovedingrediensene er heller ikke underlagt offentlig kontroll i Norge, da de egentlig ikke er tillatte. De fleste væsker kommer fra Taiwan eller Kina, men noen e-væsker produseres i Europa og USA. Væsken kan også inneholde noe vann.

Apparatene er slik konstruert at e-væsken til vanlig ikke kan komme inn i munnen ved damping. Dette er noenlunde viktig siden e-væsken smaksmessig sett er ganske ubehagelig å få i munnen; smaken er ganske bitter og forsvinner ikke hurtig. Det er dog ikke påvist noen farer ved dette.

Nikotininnholdet i væsken er ikke underlagt tobakksbeskatning, noe som gjør bruk av e-sigaretter billigere enn røyking, selv når anskaffelseskostnader tas med i regnestykket.

Helsefare og utbredelse

Det er ventelig at bruk av e-sigaretter vil virke langt mindre helseskadelig enn røyking av vanlige sigaretter, fordi den som damper bare får i seg nikotintåke sammen med kald damp av løsningsmidlene og smakstilsetningen. De identifiserte skadelige stoffene fra sigarettrøyk, særlig lungesværtende tjære og de kreftfremkallende stoffene som oppstår ved røykingen, er ikke til stede. (Som karbon-monooksyd, formaldehyd, acrolein, blåsyre, arsen, polysykliske aromatiske karbon-vannstoffer; tilsammen er flere enn 80 kreftfremkallende stoffer identifisert.) Heller ikke omgivelsene plages av e-sigaretten. I Storbritannia er det eksempelvis tillatt å dampe elektroniske sigaretter innendørs på offentlig sted.

Det er ikke bevist gjennom målrettede langtidsstudier at e-væskene med smakene er uskadelige, men det er heller ikke funnet konkrete lidelser som kan settes i forbindelse med damping.

Problematikk rundt legalisering og handel med e-sigaretter og nikotinholdig væske er oppstått fordi e-sigaretten utgjør en ny måte å innta nikotin på (det foregår ingen forbrenning og baserer ikke på tobakksplanten) og derfor faller utenfor gjeldende lovverk på forskjellige vis. I tillegg er virkningen av e-væskens forskjellige komponenter kjent heller for oralt inntak enn inntak via lungene.